Birthes Lille Verden

Mitt Liv Så Langt!

Jeg er født 02.12.1988, og dette innlegget skal handle om hva som har skjedd siden da.

 2/12-1988 er en fredag.

 Dette er den 337. dagen i året 1988.

Jeg har levd i:

 Ca. 715564800 sekunder

 Ca. 11926080 minutter

 Ca. 198768 timer

8282 dager

1183 uker

23 år

Og dette har kroppen min gjort:

Hjertet har slått ca. 835 millioner slag

Hjertet har pumpet ca. 59630 tusen liter blod

Har pustet inn ca. 71556 tusen liter luft

Hver av fingerneglene har vokst ca. 177 centimeter

Kroppen har kvittet seg med ca. 20700 liter vann.

Mye har skjedd siden 02.12.88. Jeg ble født ved sykehuset i Trondheim. Og ble tatt med keisersnitt, 1 mnd før ?tiden?. Etter dager på sykehuset ble jeg tatt med hjem til Sunndalsøra, hvor jeg bodde med mine foreldre. Jeg vokste og begynte først i familiebarnehage, før jeg begynte i Villabyen barnehage. Her hadde jeg noen fantastiske år, som jeg husker masse av! Her fikk jeg min første opplevelse som ?skuespiller? på en ordentlig scene, det var her interessen for teater begynte..


Jeg husker den dagen jeg lærte meg å sykle på ?voksen sykkel?. Jeg husker den dagen jeg lærte meg å knyte mine egne sko. Jeg husker jeg pyntet meg for å løpe opp bakken for å møte pappa som kom hjem fra jobb. Jeg husker mamma som stadig ga meg en klem og sa, ?Mamma er glad i deg, kråka mi.?

Birthe ble eldre og begynte på 6-årsgruppe. Jeg begynte i 1A på Sande barneskole. Jeg kom i klasse med mange venner og kjente fra barnehagen, men best av alt var at jeg begynte i samme klasse som min bestevenn, Natalie. Jeg gikk også på en slags turn, vi danset fugledansen! Vi hadde verdens beste hund, Pluttis!

Jeg husker tiden fra 6-årsgruppen, hvor jeg sverget at jeg kunne telle til 1000, men ville ikke bevise det, for jeg kunne jo egentlig ikke. Jeg husker første skoledag, sekken min og spenningen rundt det hele. Jeg husker lærerinnen min, Gudrun. Og jeg husker at jeg elsket å hoppe i søle da det regnet, så vaktmesteren kunne spyle oss med vannslangen før vi gikk inn.

Foreldrene mine ble skilt, jeg tror det var en rolig prosess, for jeg husker ikke så masse fra det. Jeg visste at jeg hadde en mamma som brydde seg om meg og en pappa som brydde seg om meg, jeg hadde det godt uansett. Etter en liten stund flyttet jeg og mamma til Oslo(Ljan), mammas hjemby. Her begynte jeg i 1A på Ljan barneskole. Jeg begynte på mitt første fotball lag, jeg var keeper. Jeg spilte brumlemann i skolens oppsetning av ?Hakkebakkeskogen?. Jeg begynte i mitt første barnekor.

Jeg husker jeg begynte på ny skole. Jeg husker jeg fikk meg nye venner, vi lekte masse i skogen og med ?poggs? . Jeg husker jeg elsket matematikk. Jeg husker klassebamsen. Og jeg husker de gode minnene med onkelen, tanten og søskenbarna mine som bodde like ved.

En gang i 2. klasse flyttet jeg om mamma til en stor drabantby, nemlig Romsås. Her begynte jeg i 2B, som fort ble slått sammen med 2A, da ble vi 2C! Skolen het Svarttjern barneskole. Nå hadde jeg helt lagt fra meg Sunndalsdialekten, og nå pratet jeg kav østlending. Jeg digget DDE og Spice Girls, digget de ikke, jeg ELSKET de! Jeg spilte lærer i klassens oppsetning "Byen vår".  Svarttjern barneskole var bare for 1-3 klasse. Året var 1997, og vi skulle hoppe over 3. klasse, følte meg stor! Jeg og resten av klassen begynte i 4. klasse på Bjøråsen barneskole, var det ungdomskole også? Jeg begynte på turn, selv om det ikke var så lenge. Jeg sto på rulleskøyter om sommeren og skøyter om vinteren. Jeg gikk i barneklubb. Jeg begynte å passe naboungene. Det var nå jeg fant det ut, at da jeg ble stor skulle jeg jobbe med barn!


Jeg husker utedagene hver tirsdag. Jeg husker datadyr. Jeg husker Yoyo og Fritjof, hundene vi ?passet på?. Jeg husker Anita, nabojenten som turnet, og Tara som jeg fulgte til skolen. Jeg husker at det var ei annen i klassen som hadde samme initialer som meg, derfor sto det BI.L på alle tingene jeg fikk av skolen. Jeg husker vi kalte lærerinnen for ?frøken?. Jeg husker sykehus. Jeg husker oppgaveblomsten vi fikk hver fredag. Jeg husker da jeg kom hjem fra skolen og det lå billetter til Spice Girls konserten på stuebordet.

Sommeren før 5. klasse, flyttet jeg og mamma tilbake til Sunndalsøra. Her gikk jeg 5,6 og 7 klasse, jeg begynte i samme klasse som jeg gikk i, i 1. klasse. Jeg begynte på drama på kulturskolen. Jeg begynte i nytt barnekor. Jeg spilte fotball igjen. Min beste venninne nå, var Elisabeth. Jeg la nå igjen om dialekten min, og pratet ?sunndalsk?.

Jeg husker ikke så masse fra denne tiden. Men jeg husker at jeg klippet meg kort, og angret. Jeg husker at jeg var masse barnevakt, mest for Mats og Oda, men også for mange andre. Nesten hver helg. Husker at jeg ikke likte at radioen sto på da jeg kom hjem, da  mamma ikke var hjemme. Jeg husker hunden, Dennis. Jeg husker jeg så ?Lady Arbuthnott? for første gang, ville så gjærne være med!

Da jeg skulle begynne på ungdomskolen, skjedde det noe stort! Jeg og mamma flyttet til Gran Canaria. Her skulle jeg begynne på en norsk skole, gjett om jeg var spendt! I klassen min gikk det folk fra hele landet. Og igjen la jeg om dialekten min til østlandsk. Jeg hadde gode venner, jeg vokste, jeg forandret meg, jeg ble utadvent.

Jeg husker sommer, sol og varme. Jeg husker sjømannskirken og ungdomsklubben.  Jeg husker vennene mine. Jeg husker 11/9-01. Jeg husker jeg nå virkelig begynte å lese bøker. Jeg husker jeg så den spanske flue! Jeg husker jeg savnet pappa.

Da jeg skulle begynne i 9. klasse flyttet jeg tilbake til Sunndalsøra, jeg flyttet inn til pappa. Som hadde flyttet sammen med Bjørg og 2 av hennes barn. Det var ikke lett, men jeg vokste enormt på det. Det var rart å begynne på ungdomskole i Norge. Jeg begynte i 9A, gikk i klasse med mange av de jeg gikk med på barneskolen. Jeg begynte nok en engang på fotball, kor og håndball. Jeg ble konfirmert. Jeg begynte i 10. klasse, stepp og aerobic, gikk ned ca 20 kg.Vi, Pappa, Bjørg, Bjørn Roar, Bård Einar og jeg flyttet til Ålvundfjord.Måtte ta buss til skolen. Jeg passet verdens herligste lille jente, Tuva. Marianne, Malin G, Malin B og Elisabeth, sto meg nærmest. Jeg var med i jubileums forestillingen for Hydro Aluminium. Mamma flyttet fra Gran Canaria til Oslo, hadde verdens beste hund, Acina.

Jeg husker frustrasjon, glede og ungdomstid. Aktivitet. Norway cup. Jeg husker ungdomsklubben, på kjeller`n. Jeg HATET matematikk.

Ungdomskolen var over, jeg begynte på Helse og sosial ved Sunndal VGS. Jeg flyttet for meg selv, akkurat fylt 16 år. Jeg og Margit deltok på UKM, vi kom videre til fylkesmønstring, vi kom videre igjen til landsmønstring. Jeg fikk være med i Lady Arbuthnott, en drøm gikk i oppfyllelse.



Jeg husker den følelsen jeg fikk da jeg mestret noe, det var teater, skuespill. Jeg husker jeg drømte om å bli skuespiller, men visste at det var så å si umulig. Jeg husker hybelen min. Jeg husker glede, musikk og venner.

Jeg begynte på barne- og ungdomsarbeider linja ved Kristiansund VGS. Ny by, igjen. Nye venner. Jeg begynte i nytt kor, og ny drama gruppe. Jeg var svartruss. Ble med på Lady Arbuthnot, igjen. Tiden gikk og jeg ville gå ut som barne- og ungdomsarbeider lærling, men det var ikke lærlingplasser nok. Jeg bestemte meg for å gå allmenne påbygning, på Gran Canaria. Jeg hadde revy som valgfag. Var rødruss, president og revysjef. Holdt tale, ble intervjuet av NRK på 17. mai.


Jeg husker gode venner, en fantastisk tid. Jeg husker sol, varme, glede. Jeg husker volleyball, vennene mine og Acinamor.

Jeg hadde generell studiekompetanse, var lei skolen. Flyttet til Stavanger og begynte på Solborg folkehøgskole, linjen var Rampelys. Det var det beste året så langt. Bodde på internat, holdt på med det jeg elsket over alt på jord. TEATER. Folket var helt utrolig. Kardemomme by, jeg spilte tante Sofie. Les Miserables, jeg spilte mmè Thernadièr. Vi reiste til London og Paris. Denne sommeren ble jeg med på Lady Arbuthnott igjen, jeg spilte også Mor Åse i Sunndal kulturskoles oppsetning av Peer Gynt.



Jeg husker glede, sang, latter. Gode venner, opplevelser. Musikaler, og forestillinger. Jeg husker internatlivet.

Jeg skulle nå begynne på min ordentlige utdanning, som førskolelærer. Kom inn på NLA i Bergen. Flyttet, aldri vært i Bergen før. Bodde med gode venninner fra Solborg. Fikk meg nye fantastiske venner. Livet i Bergen er TOPP! Jeg begynte i amatørgruppa ?buleskit?.



Jeg husker at jeg visste at jeg hadde valgt meg rett yrke, jeg husker Kaja, Eva, Mette, Tone, Jannicke og Synnøve, for en gjeng vi var! Husker vi spilte inn kort film.

Jeg var lei skolen selv om at jeg visste at dette var det jeg ville fortsette med. Bestemte meg for en pause. Fikk jobb som stipendiat på Solborg folkehøgskole, på rampelys. Nok et år fylt med forestillinger, CD innspilling, internatliv. Vi reiste til New York og Los Angeles. Elsket det!

Jeg husker at det var annerledes enn ?mitt? år på Solborg, men det var bra! Fatastisk mennesker, et fint liv.

Jeg begynte på 2. året ved førskolelærer utdanningen på NLA i Bergen. Ny klasse, en helt annerledes klasse. Jeg flyttet inn i kollektiv sammen med Jannicke, Kristina og Charlotte. Jeg begynte å jobbe på vestlund avlastning. Fikk meg nye venner, GODE venner. Catharina og Anne ? Linn. Nok igjen var jeg med på lady Arbuthnott, mitt 6. år.



Jeg husker basketball kamper, håndball kamper, regn. Jeg husker fester, film kvelder og mye latter. Jeg var frustrert før eksamen, jeg hadde jo bare konsentrert meg om lady Arbuthnott. Dette kom ikke til å gå bra! Men det gjorde det.

NÅ har jeg kommet til dit jeg er i dag, jeg har jobbet i hele sommer på Vestlund avlastning. Jeg liker jobben min, selv om det kan bli litt masse til tider. Jeg skal nå om under 2 uker begynne på mitt siste år på førskolelærer utdanninga. Om 10 måneder er forhåpentlig vis ferdig utdannet førskolelærer. Hva skjer da? Skal jeg jobbe, videreutdanne meg, eller kanskje prøve meg på teaterhøgskolen? Det får tiden vise.

 



Som en ser, har jeg flyttet masse. Jeg har gått på 10 forskjellige skoler, og flyttet leilighet/ hus sikkert over 30 ganger.Jeg har bodd på Sunndalsøra, I Oslo, Gran Canaria, Kristiansund, Stavanger og nå Bergen. Jeg har venner over hele verden. Jeg har opplevd masse på mine snart 23 år. På godt og vondt. Men alt jeg har opplevd og erfart har gjort meg til den personen jeg er. Jeg ser på meg selv som ei utadvent jente, som bryr seg om andre. Jeg setter pris på det jeg har opplevd, og jeg gleder meg til å oppleve masse mer i mange år fremmover.!

Jeg er spendt på hva tiden viser og hvem jeg er om 20 år.

- Birthe

Helgeturer og ferieukene.

I løpet av de seks ukene vi var på Madagaskar brukte vi helgene til å reise rund på øyen og det samme i de 2 ferie ukene.

Første helgen reiste vi til en by, Ambositra, som lå bare litt over 1 time unna Fandriana, for å handle. Siden det er lite med butikker og utvalg i Fandriana, så var vi nesten avhengige av å reise i helgene. Det var ikke noe supermarked lignende i Ambosita, men det var boder som hadde det mesteJVi handlet oss også en gassisk telefon hver med simkort til bare 80 kr! Her fant vi også sjokolade, noe alle hjerter gledet seg over ;)

Andre helgen reiste vi til Ranomafana, og til en nasjonalpark for å se på lemurer, og andre kryp. Vi så 4 forskjellige lemurer, guiden vår tråkket på en slange, vi så den EKLESTE edderkoppen( til da!). Vi var også nede i ?sentrum? av byen, hvor vi fikk handlet oss en del suvenirer. Vi bodde på et kjempefint hotell, hvor de hadde god mat. Helt til den siste kvelden, da jeg ble noe helt vannvittig dårlig! Det var den verste natten i mitt liv!!(det ble ikke noe bedre av at toalettet på rommet bare hadde vegger opp til der døren stoppet:P)Og reisen tilbake til Fandriana var et mareritt! :P Men jeg var heldigvis ikke den eneste som ikke var helt frisk den natten! Takk Rebecca! ;)

Verdens misne camelon.

Lemur


En annen lemur.

Stor tygg, ekkel jævel!


Den tredje helgen reiste vi til en by som heter Ansirabe, her skulle vi på besøk i en SOS barneby. Det var 117 barn som bodde i denne byen. Vi hadde kjøpt med oss 50 kg ris, olje, godteri og noen fotballer som alt bled veldig godt mottatt. Det var veldig interessant å få komme på besøk til en SOS barneby, som en har hørt så mye om og vært med å samle inn penger til som liten. SOS barneby skolen var også for 100 andre barn som bodde i byen, og legen for sos barna var også lege for alle familiene som bodde rundt sos byen. Hun var også leder over byen, en fantastisk dame.

Vi ble her tilbudt jobb!

 Her bodde vi på den norske skolen som var laget i sin tid for de norske misjonærbarna. Det var virkelig rart og se! Inne i leiligheten vi bodde så det ut som en norsk hytte. Med bilder fra norske byer på veggene, og gamle norske tegneserier. Skolen blir nå brukt til å huse sykepleiestudenter som har praksis på Madagaskar og andre frivillige som jobber på Madagaskar.

De barna og ansatte som var tilstede.

SOS Ansirabe.


Det var flere hus som dette i "byen" og det bodde 10 barn i hvert hus.


Den fjerde helgen begynte vår ferietur. Førstestopp var i Andisabe, hvor vi sov en natt. Så bar turen til Manambato, her skulle vi være hele ferien. Det var 2 hoteller langs en nydelig strand. På det første hotellet vi bodde var det ikke vann i dusjen og vi hadde strøm bare 1 time ca. Det var heller ikke noen service for sjåfører, så sjåføren vår anbefalte oss å bytte hotell. Det gjorde vi. Dette hotellet lå bare 200 meter lengre borte. Her bodde vi i en bungalow. Vi bodde de første nettene i en hytte hvor det var 2 senger oppe og en nede. Men så flyttet de oss til en hytte hvor vi alle fikk sove i samme rom. Det var bra! Her hadde vi ordentlig bad, og det var nære resturangen og stranden.

Siden det ikke var sesong så var vi ganske få her. Det var stille og rolig, og vi koste oss masse på stranden og i vannet. Personalet som jobbet på hotellet var utrolig koselige, men det beste var nok hun vi skulle kalle Silly. Hun var ikke vant med å prate engelsk, men ble fort varm i trøyen. Det vittigste med henne var nok når Adelheid skulle bestille et glass rødvin, og hun kom tilbake med et tomt rødt glass. Eller når vi bestilte middag, alle 3 skulle ha spagetti, og etter vi hadde ventet i 2 timer kom hun tilbake å spurte om vi ville ha middagen med en gang. Fantastisk! :D

Siden det var regntid på Madagaskar da vi var der, hadde vi ikke mange dager med sol, så dagene ble litt lange, og jeg fikk lest MANGE bøker.

Vi skulle som sagt være i Manambato i hele ferien, men dette skjedde ikke. På dagen var alt supert der, men om natten var det noe annet. Vi lå jo trygt inne i myggnettingen, men vi hørte at det var noen dyr som gikk i hytten vår. Det var helt mørkt og vi bare måtte gjette oss til hva det var. Og det var nok firfirsler som raslet, men det hørtes ut som flere større dyr. Og det tok kaken da vi så om morgenen at disse dyrene hadde tømt saltsteng posen til Adelheid, stukket av med malariatabletter og P-piller, og dratt undertøyet hennes rund om kring i hytten ;)

Jeg lå å gråt, Adelheid hadde panisk latter, og hva gjorde rebecca? Jo hun sov gjennom det hele!

Da vi fant en edderkopp som var like stor som håndflaten min på badet, fikk jeg nok. Jeg ville bort derifra, fort som bare det! Heldigvis støttet de andre meg i det, og vi kjørte tilbake til Andisabe.

Nydelige stranden i Manambato.

Skilpadde <3

Ut på tur :)


Adelheid, Silly, og meg.

ÆSJ!

Her bodde vi og andre ubydne gjester!

I Andisabe var vi i en nasjonalpark hvor vi så lemurer og krokodiller. Da vi skulle se på lemurene fikk vi oss en overraskelse, en av lemurene kom ganske nærme, og Adelheid var veldig på det at vi måtte være stille for og ikke skremme den bort. Plutselig tok den fart og hoppet opp på meg. Det viste seg av disse lemurene var vant med mennesker. Etter hvert kom det flere som hoppet på oss. Det var en fantastisk opplevelse!

I denne parken så vi også store krokodiller, edderkopper og slanger.

 
Ville ha med meg denne hjem!



Elsker dette bilde!


De siste dagene før vi skulle reise hjem til Norge var vi i Madagaskars hovedstad, Antananarivo, eller Tana som en også kaller det. Her var det veldig folksomt, og vi nok en gang fikk se på kontraster mellom rikdom og fattigdom. Vi var på besøk på en døveskole, som blant annet er norskstøttet.

Alt i alt var Madagaskar en helt fantastisk opplevelse som jeg aldri har villet vært foruten. Men det beste med det hele, må være de fantastiske barna på skolen vi hadde praksis!

Og til Adelheid og Rebecca; Tusen takk for en fantastisk reise! Dere er herlige <3

- Birthe

Her kommer det en liten oppdatering om hvordan jeg hadde det på Madagaskar. Endelig. Det har ikke vært enkelt å beskrive hvordan oppholdet på Madagaskar var. Det må oppleves.

Men i løpet av de 6 ukene vi var der nede, har jeg opplevd masse spennende og morsomt. 4 av ukene var praksis hvor vi var på en skole i en fjellandsby som heter Fandriana. Der var vi i en førskoleklasse om hadde 10 barn, 8 gutter og 2 jenter, fra alderen 2-5 år.

Barnehagen på Madagaskar og barnehagen her i Norge kan ikke sammenlignes på noen måte. I Norge har lek en stor del av hverdagen i barnehagen, mens der handler det i større grad om læring. Barna hadde ikke lange dagene, men de satt i ro, hørte på læreren og jobbet. Men jeg må si at førskolelæreren, Bienvenue, var veldig flink til å bruke det barna interesserte seg for og lot barna leke mer enn kanskje hva de andre lærerne hadde gjort.

Vi hadde ansvar for store deler av undervisningen i løpet av dagen, alt fra gym, matematikk til naturfag. Vi hadde med oss noe utstyr som vi kunne bruke, som ball, klinkekuler, kart og fargeblyanter. Og la ofte opp undervisningen slik at barna kunne bevege seg og leke.

Vi hadde med barna på pilknik, hjemmebesøk, lærte de engelske og norske sanger, og de lærte oss noen gassiske barnesanger.

EPLAF, som skolen i var på het, var en privat skole, hvor barna måtte betale for å gå der. Private skoler får innen støtte fra staten på Madagaskar, så det var veldig lite av ressurser, men de var veldig flinke til å bruke det lille de hadde, og til å bruke det de hadde ute i naturen.

Det er umulig å ikke legge merke til fattigdommen på Madagaskar, det er lite penger, noen butikk som vi er vandt med her fantes ikke i Fandriana. Men de brukte de hadde, dyrket det de kunne. Og gjorde det beste ut av det. Selv om det er en del fattigdom på Madagaskar har jeg aldri møtt på et mer imøtekommende og trivelige mennesker. De smiler, vi prate med deg og deler det lille de har. Små barn hjelper mindre barn, og de deler med hverander. Hvis et barn var så heldig at det fikk ha med seg et eple på skolen, så var det ikke snakk om at en skulle ha det for seg selv, men barnet sendte eplet rundt for å la de andre få smake på.

De fleste husene i Fandriana er brune jordhus, men vi bodde i et hus som var av mur, hadde ordentlig do, dusj og kjøkken. Strøm var det også i huset, selv om den gikk titt og ofte. Med i husleien (som var latterlig lav) var det med kokk og hushjelp. Vi ryddet og vasket klærne våre selv, men hun lagde mat til oss hverdag. Da vi kom hjem fra skolen var det middag kl 12. Vi fikk som oftest gassisk mat, som besto av omby(Okse) og ris. Det var veldig godt i starten, men vi ble litt lei av og til ;) Vi fikk også middag som suppe og en gang i bland fikk vi spagetti. Hun bakte også brød til oss, noe som gledet oss masse, for det var virkelig noe vi savnet.

Noen bilder fra praksisperioden:)



Dette var litt generelt om hvordan det var i praksisperioden. Del 2 blir litt hva vi gjorde i helgene og i ferie ukene.

-Birthe

Da er årest sunndal kulturfestival og Lady Arbuthnott ferdig for i år. Og for en periode!

Utrolig masse øving, som har gitt fantastisk resultater. Når en jobber så intens med noe over en lengre periode, er det viktlig at en kommer overens med de du er sammen med. Og det samholdet vi har hatt i år har vært helt unikt! Det er fantastiske mennesker på, over, under, bak og rundt scenen. Tar en bort en av disse personene går det ikke rundt, alle er like viktige og gjør en fantastisk jobb.

Årest utgave av Lady`n har gitt meg nye utfordringer, og nytt syn på enkeltee deler av historien. Den følelsen og gleden jeg får av å være med på dette er helt ubeskrivelig. Og jeg tror ikke noen utenforstående skjønner hvor mye jeg setter pris på å få være med på dette. Jeg er virkelig stolt over å ha fått være en del av dette i 6 år, og håper jeg kan få være med i maaange år til.

Det er veldig trist at vi nå er ferdig, og dagene blir straks tomme. Mennesker man har vært med hele dager i over en mnd, ser en plutselig ikke lendre. Og hverdagen kommer tilbake. Jeg har blitt kjent med så mange nye mennesker som jeg aldri kommer til å glemme, dere er helt fantastiske, og jeg har blitt veldig glade i dere alle sammen. Ikke bare de nye, men ALLE!

Jeg håper jeg får mulighet til å være med til neste år også!

Her er noen bilder:

D

Dekkescena



BadenBaden.



Ha du haurt.



"Olava" 2011.

Jeg intereserer meg bare ikke for dette, men jeg brenner for det. Å jobbe med dette på heltid hadde vært en drøm!

- Birthe

Heisann folkens! :)

Her kommer en liten oppdagering fra oss på madagaskar! De to første ukene har vi vært internettløs. Det kommer vi til å være fremmover også, men nå har vi fått lånne sånn usb ting av kontakt personen våres her nede, så vi får oppdatert oss litt!

De to ukene vi har hatt her nede har vært fantastiske! Madagaskar er et nydelig land, med et utrolig folkeslag. Det veldig mye nytt og masse nye inntrykk, som er vanskelig å få ned her nå. Så jeg kommer til å legge ut utdrag fra dagboken min og bilder når jeg kommer hjem :) Det viktigste er vel at vi her det bra og trives. Disse to ukene har gått kjempe fort!

Det er regntid her, så det regner, tordner og lyner en del etter kl 3 om dagene, og når vi da ikke har strøm eller batteri igjen på verken pc eller telefon kan dagene bli litt lange. Men vi koser oss i praksis, og barna er bare helt fantastiske! :) En ting er sikkert barnehagen eller noe annet her på madagaskar kan ikke sammenlignes med Norge.

Vi skal denne helgen til en lemurpark som er ca 7 timer unna Fandriana med bil, det blir stas! og vi gleder oss alle til å komme til et supermarked, for det er ikke så mye å kjøpe her ;)

Neste helg skal vi til en SOS barneby som er i Ansirabe, en by nord for fandriana, det gleder vi oss enormt til :D

Hvis ikke jeg får oppdatert bloggen mer før jeg kommer hjem, lover jeg en skikkelig oppdatering om "alt" med bilder når jeg er hjemme om en 4 ukers tid..

Birthe

PÅ tide med en liten oppdatering igjen! ;)

Som overskriften sier, så er det 15 timer til jeg tar med meg bagasjen min og forlater leiligheta! Det er helt sykt hvor fort tiden har gått. Men nå tror jeg alt er pakket og klart!  Det har nok ikke gått opp for meg at jeg faktisk skal tilbringe de neste 6 ukene på verdens 4. største øy, Madagaskar, hvor de snakker gassisk og fransk (Jeg kan ingen av delene :P).Det blir nok 6 fantastiske uker med latter, glede, frustasjon, opplevelser og erfaringer!

4 uker praksis i en landsby som heter Fandriana, hvor vi da skal være i en lokal barnehage/ skole,  så blir det 2 uker ferie:) I ferie ukene så prater vi litt om å rese til en plass som heter Ifaty.

I følge google er dette Fandriana :)

Og i følge google er dette Ifaty. Ikke så ille det vell? ;)

Som sagt så reiser jeg om 15 timer, det vil si at ca kl 04.00 drar jeg og min bagasje herifra, vi må være på flyplassen 04.50. Reiseruten ser slik ut: Bergen- London,Gatwick- buss fra Gatwick til heathrow- 10 timer venting- Nairobi- 3 timer venting- Antananarivo. I Antananarivo venter det en mann på oss som skal kjøre oss til Fandriana, ca 12 timers biltur. Så det blir en lang reise! stas! :)

Resten av dagen idag går unna med middagsbesøk av Catharina, hvor jeg skal servere Taco. Sjokk? Neppe :P Så skal vi på håndballkamp. Etter det blir det Jannicke kos! :) Kommer til å savne folk litt da, men trur nok det går veldig bra..

Kommer til å oppdatere bloggen med hva vi har gjort, og med bilder, hvis det lar seg gjøre! Kan ikke love noe internett ;)

~Birhe~

Idag var jeg oppe tidlig og var på skolen, hadde kort dag! DIGG!! Eller så har jeg bare slappet av her hjemme og vært hos Catharina og spist taco. Koselig :)

Men så over til det dette innlegget skulle handle om, Torsdag, 20.01.2011. Det skjer mye i morgen. Eller ikke så mye, men det som skjer er ganske nervepirende ;)

Kl 0900, skal jeg ta vaksiner slik at jeg kan dra til Madagaskar! Og jeg som har så skrekk for sånt, er det ikke barebare å ta vaksiner.. Gruer meg som søren :( Men heldigvis skal Anne- Linn være med meg <3 tror det kommer til å hjelpe masse!

Har du sett noe så fælt??!!

Vet ikke hvor mange jeg må ta, men leste på nett at jeg kan ta opp til 7 (!!) stykker.. De som reiste ifjor tok "bare" 3-4, men jeg forbereder meg på det værste...

Ikke bare skal jeg ta vaksiner for å kunne reise nedover, men kl 1400 så får jeg vite eksamenskarakteren. Stryker jeg får jeg ikke reise.. Litt komisk at jeg da tar vaksinene FØR jeg vet med 110% sikkerhet at jeg kan dra... Men det var da jeg fikk time, så det får bare bli slik. Håper ikke resultatet er:

Det er et mareritt!!

Vet om noen som ikke kommer til å sove så godt i natt!

-Birthe

SK11= sommerkroppen 2011.

Høres flott ut sant? Dette er en plan jeg og Catharina skal følge frem til 30.06.2011. Dette er det vi skal gjøre:

Vi, Catharina og Birthe skal bare spise godteri og annet godt 1 dag i uken, valgfri dag.

Pepsi Max og annen brus skal bare nytes i helgen. ( Helgen varer fra fredag kl 18.00 til lørdag kveld. Søndag = bare ved fylla dagen før)

Vi skal trene  minst 3 ganger i uken, på oppsatte timer eller egentrening.

Fisk til middag 1 gang i uken + så mye frukt og grønt som mulig.

Legg av 100 kr i uken til reise som er SK11-Prisen.

Avtalen gjelder fra 15/01-11 til 30/06-11.

Catharina og Birthe.

Vi måtte selvsagt få dette nedpapir og skrive under, for at dette skal kunne holde ;) Jeg har trua på at dette klarer vi!

Og jeg begynner uken med tunfisk, avokado og sitronpepper til lunsj (var DRIT godt) + kiwi. Laksefilè og grønsaker i folie i ovnen til middag. Det blir pilates kl 6 Med Ysys (synnøve) etterfulgt av egentrening. Ellers så her jeg skrevet litt på oppgaven idag, vasket rommet og vasket klær.

Fin start på "Mitt nye og bedre liv" :P

-Birthe

Det er ikke ofte jeg blir hekta på spill! Men etter at Catharina introduserte meg for Angry Birds i november, har jeg hatt store problemer med å legge fra meg Iphonen!

Det tok meg ikke lang tid før jeg var gjennom alle banene, og begynte på "prosjekt 3 stjerner". Er ikke helt ferdig med det "prosjektet" enda, men begynner å bli litt lei de samme banene. Så idag lastet jeg ned en juleversjon av spillet, som jeg gleder meg til å begynne på :P

Jeg høres ut som den nerden, og når det gjelder angry birds er jeg kanskje blitt det! :P Men jeg tilbringer ganske mange timer om dagen på buss, og da er det veldig kjekt å ha noe å gjøre :) Også er det  "skal bare klare en bane før jeg legger meg", denne ene banen blir ofte til flere, og jeg må innrømme at jeg liker det!!

Ikke nok med at jeg har spillet, men jeg har også fått meg en slik en:

En Angry Bird BAMSE!! Dette er seriøst en av de mest geniale gavene jeg har fått, og det er blirr ganske populær i dette huset :) Tusen takk, Catharina!

Lenge leve Angry Birds! <3

- Birthe

 "Om Tommy" er eit stykke som rått og rørande fortel om FN-soldatar sine opplevingar, når dei vert send på fredsbevarande oppgåver i utlandet. Manuset byggjer på intervju, dokumentarutsendingar og verkelege hendingar i Eks-Jugoslavia. Det er barskt, grusomt og morosamt, og ein kjem heilt tett på soldatane før, under og etter deira utstasjonering.Krig er noko som på mange måtar ligger langt frå vår kvardag - men dette stykke rammer oss på eit tidspunkt, der krigen og følgjene kvar dag kjem tettare på oss. Konflikten vert skildra på ein måte som gjer at ein i stor grad kan forhalda seg til den - og til dei menneska som får krigen heilt inn under huda.

 Thor Bjørn Krebs vart nominert til ein Reumert som Årets Dramatiker 2004 for manuskripta til "Om Tommy" og "Europamestrene".